1. mai 2024 døde John Sigve etter lang tids sykdom, på selve arbeidernes dag, dagen for kamp, frihet og samhold.
John Sigve var arbeiderpartimann på sin hals. Han begynte tidlig å jobbe, og tviholdt på sin rett til å stemme, også på sine dårligste dager.
John Sigve var siddis av hjertet og ekte patriot. Han elsket Stavanger, musikk, korps og feiring. Like etter John Sigve døde, toget korpset inn på sykehjemmet hvor han lå. De markerte og feiret arbeidernes dag. Vi som var hos John Sigve, opplevde dette som en hyllest til vår far.
I 1987 - bare 39 år gammel, ble John Sigve hardt rammet av sin første hjerneblødning. I over 20 år bodde han på sykehjem/omsorgsbolig, de siste ti årene i Stavanger Sparekassen Sykehjem.
John Sigve var lidenskapelig opptatt av bil, båt og motorsykler. Alltid med glimt i øyet og en vittighet på lur.
1. mai 2024 døde John Sigve etter lang tids sykdom, på selve arbeidernes dag, dagen for kamp, frihet og samhold.
John Sigve var arbeiderpartimann på sin hals. Han begynte tidlig å jobbe, og tviholdt på sin rett til å stemme, også på sine dårligste dager.
John Sigve var siddis av hjertet og ekte patriot. Han elsket Stavanger, musikk, korps og feiring. Like etter John Sigve døde, toget korpset inn på sykehjemmet hvor han lå. De markerte og feiret arbeidernes dag. Vi som var hos John Sigve, opplevde dette som en hyllest til vår far.
I 1987 - bare 39 år gammel, ble John Sigve hardt rammet av sin første hjerneblødning. I over 20 år bodde han på sykehjem/omsorgsbolig, de siste ti årene i Stavanger Sparekassen Sykehjem.
John Sigve var lidenskapelig opptatt av bil, båt og motorsykler. Alltid med glimt i øyet og en vittighet på lur.
Til minne om vår alles kjære John Sigve Larsen
1. mai 2024 døde John Sigve etter lang tids sykdom, på selve arbeidernes dag, dagen for kamp, frihet og samhold.
John Sigve var arbeiderpartimann på sin hals. Han begynte tidlig å jobbe, og tviholdt på sin rett til å stemme, også på sine dårligste dager.
John Sigve var siddis av hjertet og ekte patriot. Han elsket Stavanger, musikk, korps og feiring. Like etter John Sigve døde, toget korpset inn på sykehjemmet hvor han lå. De markerte og feiret arbeidernes dag. Vi som var hos John Sigve, opplevde dette som en hyllest til vår far.
I 1987 - bare 39 år gammel, ble John Sigve hardt rammet av sin første hjerneblødning. I over 20 år bodde han på sykehjem/omsorgsbolig, de siste ti årene i Stavanger Sparekassen Sykehjem.
John Sigve var lidenskapelig opptatt av bil, båt og motorsykler. Alltid med glimt i øyet og en vittighet på lur.
1. mai 2024 døde John Sigve etter lang tids sykdom, på selve arbeidernes dag, dagen for kamp, frihet og samhold.
John Sigve var arbeiderpartimann på sin hals. Han begynte tidlig å jobbe, og tviholdt på sin rett til å stemme, også på sine dårligste dager.
John Sigve var siddis av hjertet og ekte patriot. Han elsket Stavanger, musikk, korps og feiring. Like etter John Sigve døde, toget korpset inn på sykehjemmet hvor han lå. De markerte og feiret arbeidernes dag. Vi som var hos John Sigve, opplevde dette som en hyllest til vår far.
I 1987 - bare 39 år gammel, ble John Sigve hardt rammet av sin første hjerneblødning. I over 20 år bodde han på sykehjem/omsorgsbolig, de siste ti årene i Stavanger Sparekassen Sykehjem.
John Sigve var lidenskapelig opptatt av bil, båt og motorsykler. Alltid med glimt i øyet og en vittighet på lur.
Kjære John Sigve (Johnemann)
Et kjært og avholdt søskenbarn har forlatt oss, etter så mange år med sykdom.
Trist at sykdom skulle prege så mye av ditt voksne liv, men nå har du sluppet
fra denne verden med sykdom og elendighet.
Var innom og besøkte deg for en tid tilbake, sammen med din datter Ingunn.
Det var ikke lett å seg deg ligge slik. Du kjente meg igjen, og øynene dine
fortalte det meste, når jeg viste deg litt gamle bilder jeg hadde med meg.
Har mange gode minner fra min, og mine søskens oppvekst. Vi var jo noen år yngre enn dere oppi Randabergveien. Var alltid kjekt å komme på besøk til tante Solveig og onkel John i alle slags anledninger, ekstra kjekt var det når dere søskenbarn var hjemme.
Det var som regel alltid mye folk hjemme hos dere i Randabergveien når vi var der.
Når far og mor skulle ut på et eller annet, var det gjerne dere som passet på oss.
Vi var ofte der på fredagene, på fast besøk sammen med bestefar. Vi ungene fra Sande fikk være med han hver sin fredag til tante og onkel i byen.
Husker du hadde en kul MZ motorsykkel, du kom på besøk til oss til oss på den.
Vi besøkte dere på firmahytten til Gummien, inne på Reilstad på Finnøy en sommer.
Da vi fikk vi være med å fiske med deg, og vi kjørte inn til Sjernarøy med båten,
for å besøke tante Anna og onkel Erling, det ble et kjempeflott minne fra den gangen.
I voksen alder besøkte du oss ofte ute på Randaberg, gjerne sammen med din
storesøster Solbjørg (Sol). Du synes alltid det var kjekt å komme besøk til tante Åse på Randaberg.
Jeg vil minnes deg for alle gode og finne stunder.
Takk for alt, og hvil i fred Johnemann.
Ditt søskenbarn Rune
PS: Lagt til noe bilder i arkivet.
Kristian Larsen og Hanne-Pernille Skråmestø-Larsen 2024-05-04
Anne Sofie og Rolf Brurok 2024-05-04
Anne Sofie Brurok og Rolf 2024-05-04
Solfrid Kjærvoll-Birkedal
2024-05-04
Ein farfar i livet skull' alle ha
Ein goffa å springe ned til
Som alltid har lyst på ein kaffikopp
Og til å kaste bort tid på ein liten kropp
Ja ein farfar i livet skull' alle ha
Ein farfar i livet skull' alle ha
Ein bessfar å vende seg til
Med alt som ein går rundt og lurar på
I Farfar sitt naust er det alltid råd
Ja ein farfar i livet skull' alle ha
Ein farfar i kjeldress skull' alle ha
Som luktar av olje og sjø
Og med lommene fulle av gamalt skrot
Det er mykje få bruk for i Goffas rot
Ja ein farfar i livet skull' alle ha
Ein farfar sitt fang det er godt å ha
For Farfar har vore her før
Med heile sitt liv ligg han framom deg
Og spør du ja Bessfar han viser veg
Ja ein farfar i livet skull' alle ha
Ja ein farfar i livet skull' alle ha
Kjære far.
Jeg er sikker på at du ville vært en sånn farfar/morfar som Odd Nordstoga synger om, om du ikke hadde blitt syk allerede før du fikk barnebarn. Jeg er helt sikker på at du hadde fortalt, av hjertets lyst, den ene Stavanger-historien etter den andre, for ikke å snakke om tørre vitser på repeat, til alle dine barnebarn - og om de ikke hadde ledd av historien, ja da hadde du bare ledd dobbelt så mye selv. Jeg er sikker på at du hadde tatt dem opp på fanget ditt, og at de hadde kost seg sammen med deg.
Denne sangen minner meg om deg, far. Nei, du hadde ikke kjeledress på deg, med lukt av olje og sjø, eller en skiftenøkkel i lomma. Men du hadde beundring og stolthet i blikket når du så på barnebarna dine, når vi kom på besøk. En sånn morfar skulle alle hatt - en sånn morfar hadde vi.
På vegne av mine fine gutter.
Hvil i fred ️ Og takk for alt.