Einar Martin Bredal

Ønsker deg den beste hvilen kjære Einar. Takk for alt du var ️

Han var en fantastisk mann og jobbe for og med. Raus til tusen og ærligheten selv. Hvil i fred Einar ! Dette skrev Stavanger Aftenblad om han Einar 10 April 2002. Det var kjekt å se deg igjen. Jeg har ikke sett deg på mange kilo, sier han til fotografen. Einar Martin Bredal har antakelig det største skrivebordet på denne siden av dammen og rutete arbeidsskjorte. - Eg e bagar eg, skryter han. Men det er nå ei stund siden. Nå sitter vi i lokalene til Norse-gruppen i Tananger. En plakat på veggen, som han er grævla begeistra for, viser at han var Oilman of the Year i 1987, og det betyr at han var den første som ble det. Bredal er gammal gründer, stor sjef hos Norse nå, men vil ikke gi noen tittel. Denslags smykker kler han seg bare ut i når han snakker med utlendinger. BRØD OG PØLSE Han er født og oppvokst som en av åtte søsken i «Niggeren» på Våland, og før noen reagerer, så var det nå engang det den delen av bydelen kaltes, og forsåvidt kalles ennå av enkelte. - Der var det mange gode folk. Ærlige arbeidsfolk. Selv begynte han altså yrkeskarrieren som baker på Ideal, kjørte drosje på kveldstid i ni år og solgte pølser fra Pylsebussen innimellom. Deretter fulgte 10-12 år i Flyvåpenet. Sånn kunne livet ha gått, og det sikkert uten at han tok skade av det, men så kom oljå og 1966. OLJÅ - Jeg spurte meg selv: Hvor mye vet vi om hva som vil skje innenfor oljå i framtida? Ingenting. Den gang var det ingen som visste noen ting. Derfor hoppet jeg på. Alle stilte jo likt. - Det har vært skikkelig, skikkelig kjekt. Han begynte inne på Strømsteinen i North Sea Exploration Services. - Du må lova meg å ikkje skrøyda, gjentar han to-tre-fire ganger. Så derfor skal vi ikke si at han fikk mange slags venner innenfor bransjen ved sin romslige væremåte. Det gikk greit å jobbe med amerikanerne, selv om det var skralt med engelsken på den tida, i hvert fall med faguttrykkene. - Det hendte vi sa ja til ting som ble sagt på engelsk som vi ikke forsto. Men han hadde jo ordbok, flirer han. - Jeg regner meg selv som en av de heldigste i verden. Vi skrev et stykke norsk historie. Målet var jo hele tiden å bli en oljenasjon. Han skryter av folk som fylkesarbeidssjef Otto Bull-Njaa, Eystein Paulsen ved samme sted og Erling Nilsen hos fremmedpolitiet som så sammenhenger og var til hjelp når det trengtes arbeidsfolk. - Du kunne ha skrevet bok? - To. Han har jo ført dagbok. Men ser ingen hensikt i å skrive noe annet. FOR SEG SELV Bredal engasjerte seg etter hvert i flere selskaper og holdt på med alt innenfor salg, service og utstyr. I 1974 startet han og en annen kar Proserv i lokalene til Tou Bryggeri, der han fikk en prima avtale med driftssjefen Helge Schmidt. - Jeg sa at vi har jo ikke penger av betydning. Schmidt sa: - Jeg kjenner deg av omtale. Vi sier det sånn at du ikke betaler leie de første seks månedene. Om det går godt, så betaler du dobbelt de seks neste. Så tok de hverandre i neven, og så var det greit. Det gikk an den gang. Det gikk greit med Proserv også. TEFT - Jeg er ingen ekspert, men jeg vet litt om det meste. Kanskje har det vært hovedstyrken hans, ved siden av at han ikke akkurat er en hoven surpeis, at han har vært flink til å skaffe andre folk som har greie på ting. Ja, og teften. - En ting er viktig. Om folk blir for studerte, våger de ikke å ta sjanser. Han tok sjanser. Det har gitt seg utslag i egne bedrifter, gode lederjobber og verv i alle mulige bedrifter. Han fikk forresten som jobb å bygge opp Moran Brothers, som senere skulle hete Morco-Norge AS. Han eide en tid halve Westlab. Han og to andre starta Promud AS, som senere ble solgt til Norsk Hydro. Bredal gikk tilbake til Proserv for en kort stund, men solgte seg ut derfra. I 1991 begynte han i Norse Services, den gang i Solakrossen, nå Norse Group med tilholdssted i Tananger. Norse-gruppen består i dag av flere underselskaper, som Norse Valves, Norse Rental, Norse Mek og NCA, firmaet som kuttet opp Kursk. - Det som er viktig er alle de flinke folkene jeg får lov til å være med. Nok av flinke folk. Nok av penger. - Du kan få folk som du vil ha dem om du behandler dem skikkelig. Selv har han en brun lommebok som holdes sammen av en vanlig gummistrikk. - Alle hestehandlere har det, vet du. 70 ÅR Nå nærmer han seg altså 70 år. Kanskje er det mer fri enn før. Noen ganger er han på Kanariøyene. Andre ganger på Mallorca. På Hellvik har han hytte. - Med cabincruiser? - E du galen. Han har en åpen trebåt på 15-16 fot med en 20 hesters påhengsmotor. Den tar han med ut på fiske når været tillater det. Rett ut og rett inn. Helsa er ikke ille, om en ser bort fra hoftene. - Akkurat nå er jeg litt fyldig, men det holder vi på å gjøre noe med, sier kona mi. - Men du er jo i jobb ennå? - Jeg kunne aldri gå hjemme hele dagen. Både jeg og kona er født i april. Værer. Ville vel gått hverandre på nervene? Isteden har han det romslig med arbeidstida. Så får kona Tulla litt fred fra ham også. SÅ MYE BUSINESS Utenfor skal vi ta bilder og se litt. Stig Dahl viser rundt på Mek-avdelingen. Vi skal få Bredal til å posere oppå noen rør mens fotografen gjør sitt. - Jeg kan jo sitte her og kikke bort på konkurrenten. - Er det noen igjen? - Å ja, men vi holder på og skal ta dem, flirer han igjen. En kar fra Schlumberger kommer bort og snakker om hest. Bredal eier bare to nå, bortsett fra ei avlsmerr som han holder på å selge. Lykke Fresen og Spik Sølvi. En av dem skulle visst konkurrere i går. Det er ikke noe å si på mangfoldet her. - Jeg skulle ønske jeg var 30 år igjen. Jeg ville ha gjort det samme, men mer. Det er så mye business som ikke blir gjort noe med. Publisert: